In the not too distant future…

26 April 2008 | TV | 4 kommentarer

Mystery Science Theater 3000 (MST3K): En kort innføring. Og en sterk anbefaling.

MST3K er tidenes beste og morsomste TV-serie. Den ble produsert i USA fra 1988 til 1999. Det ble vist 198 episoder, og serien har fortsatt en ganske stor tilhengerskare. Ca. en fjerdedel av episodene er tilgjengelig på DVD i USA. Sci-Fi channel viste noen episoder i Norge på midten av 90-tallet.

Hver episode er på ca 90 minutter, og består stort sett av at det blir vist en – vanligivs svært dårlig – film mens hovedpersonene vises i silhuett foran lerretet mens de gjør narr av den.

Santa Claus Conquers The Martians

Rammefortellingen, som presenteres i tittelsangen, er at gale vitenskapsmenn holder vaktmesteren sin fanget på en romstasjon, som ledd i et eksperiment for å finne ut hvor mye dårlig film et menneske kan tåle å se. Vaktmesteren Joel, han blir i sesong 5 erstattet av Mike, har bygd roboter, de viktigste er Tom Servo og Crow, for å holde seg med selskap. Og han ser filmene sammen med de to robotene. Når det er pause i filmen er det sketsjer – som ofte har noe med filmen å gjøre – i cockpiten på romstasjonen (SOL: The Satellite of Love) og i de gale vitenskapsmennenes laboratorium (Gizmonic Insitiute, Deep 13). I senere sesonger endrer rammehistorien seg, og blir forsåvidt mindre koherent.

Joel Mike
Tom Servo Crow

MST3K er, i tillegg til å være ustyrtelig morsomt, ganske krevende. Handlingen ligger på tre separate plan;

  • Rammehistorien: han som tvinges til å se dårlig film sammen med robotene sine.
  • Ukens eksperiment: handlingen i filmen som blir vist
  • Kommentarene: tilropene og samtalen i kinosalen, som ofte referer til, og forutsetter kunnskap om, virkelige hendelser og populærkulturelke tema som er eksterne til både showet og filmen.
  • I tillegg har showet en barnetvaktig nostalgisk effekt, siden den handler om en person som omgås og snakker med «dukker».

    Det kan ta litt tid å komme inn i konseptet og humoren i Mystery Science Theater 3000, men det er verdt bryet. Det kan også være verdt å gi det en sjanse til, selv om den første episoden man ser ikke skulle falle i smak; filmene som blir vist, og dermed humoren, varierer ganske mye.

    Forslag til episoder å begynne med, basert på at jeg syns de er veldig morsomme, og at de er tilgjengelig på frittstående DVD-utgivelser:

  • 506 – Eegah, Med Richard Kiel som huleboer, en svært sleazy og ubehjelpelig film.
  • 507 – I Accuse My Parents, et mageplask av en film om tenåringsopprør (med kortfilmen: “The Truck Farmer”)
  • 424 – Manos: The Hands of Fate, en av de store MST3K-klassikerne, og åpenbart en av de dårligste filmene som noen gang har blitt laget. Den fins i en dobbelt-dvd sammen med den svært morsomme 321 – Santa Claus Conquers the Martians, som faktisk er vesentlig mer fjern enn tittelen antyder.
  • 512 – Mitchell, Med John Don Baker og Linda Evans. Denne er ganske fæl, og veldig morsom.
  • For en imponerende grundig gjennomgang av alle episodene anbefales: War of the Colossal Fan Guide.

    4 kommentarer

    1. torsk skrev den 27 Apr 2008 at 12:10 pm:

      Så mye å se, så lite tid (eller kanskje heller tiltakslyst)!

    2. Anne skrev den 28 Apr 2008 at 2:52 pm:

      Hva, ingen “Riding With Death” (starring (and I use that word in the loosest possible sense) Ben Murphy)?

    3. Jørund skrev den 30 Apr 2008 at 9:57 am:

      “Riding With Death” stryker på tilgjengelighetskriteriet, men den er jo full av Win på alle andre områder, så kanskje jeg burde skrive noe om “Gemini Man” og gi den omtalen den fortjener der.

    4. Not A Flying Toy : Det motsatte av nostalgi skrev den 18 May 2008 at 4:56 pm:

      […] « In the not too distant future… […]

    Skriv en kommentar

    Du kan følge diskusjonen gjennom kommentarfeeden. Du kan også bruke pingback eller trackback fra din egen site.